Bjørk

Bjørk, sterkt og lyst trevirke

Egenskaper

Hengebjørk eller lavlandsbjørk (Betula pendula) og dunbjørk (Betula pubscens) er to arter med ulik gren- og stammeform. Vedstrukturen hos de to artene er imidlertid sterkt sammenfallende, og man har ingen sikre anatomiske kjennetegn for å skille dem. De tekniske egenskapene regnes derfor som like.

Bjørka har veldig gode styrkeegenskaper, er seig i forhold til densiteten og relativt hard. Virket er lyst og homogent. Bjørk egner seg derfor godt til gulv, trapper, paneler, innredninger og møbler. Man skal imidlertid være klar over at bjørkevirke krymper mye. Veden inneholder ikke giftige stoffer og brukes til emballasje for matvarer, ispinner, tannstikkere og spatler for kjemisk og medisinsk formål. På grunn av sin homogenitet er bjørk et velegnet materiale til dreide emner, som for eksempel kuler og kjegler.

Bjørk har høy elastisitet og bøyefasthet, noe som gjør at den tidligere ble mye brukt til produksjon av ski
Forutsatt lite kvist og rette fibre, har bjørk gode bøyeformingsegenskaper og er lett å bearbeide
I andre land benyttes bjørk mye til finer og celluloseproduksjon
Masurved og flammeved av bjørk har egenskaper som er spesielt ettertraktet til pyntegjenstander, knivskaft (masurved) og møbler (flammeved)

Bruksområder

Bjørk benyttes i dag mye til gulv, paneler, listverk og trapper, samt i møbelproduksjon. Bjørkenever ble tidligere brukt til å lage bokser, konter eller bøtter av, og det ble lagt under torva på hustak som taktekking. Never ble også brukt til å lage sko – birkebeinerne var folk med neversko på beina.